Bestemelse av blodtype med ELDON-kort

Utstyr:

• Eldonkort
• Desinfeksjonsserviett
• Blodlandsett
• 4 Eldonsticks/tannpirkere
• Dråpeteller
• Engangssprøyte
• Plaster
• Klorin
• Liten plastpose

Før du begynner:

• Les hele fremgansmåten nøye før du begynner. For å få best og mest nøyaktig resultater er det viktig at du er nøyaktig i arbeidet
• Ikka la andre kome i kontatk med ditt blod. Kast alt i den posen du har fått
• Dersom du er bløder elelr går på blodfortynende, bør du ikke gjøre denne øvelsen
• Kontroler at Eldonkortet er intakt for du begynner. Det skal ha farget flekk i hvert felt og flekkene skal være omtrent like store
• En Eldonstick skal kun brukes i et felt!
• Ikke prøv blodlansetten før du skal ha blodprøven. Virker kun en gang
• Vask hendene grundig med såpe før du begynner

Fremgangsmåte:

1.     Finn fram alt utstyret du trenger og vask hendene grundig.

2.     Skriv ned personalia på eldonkortet.

3.     Drypp en liten dråpe vann i hver av sirklene, bruk dråpeteller eller en engangssprøyte. Ikke kom i kontakt med Eldonkortet.

4.     Rens fingeren med en steril serviett eller sprit.

5.     Klem venstre lillefinger mellom tommelfingeren og langfingeren slik at det kommer blod til fingertuppen. Bruk blodlansetten til å stikke hull på fingeren din.

6.     Drypp en dråpe blod i hver av sirklene på eldonkortet. Ikke kom i kontakt med kortet.

7.     Tørk fingeren med litt bomull eller papir. Sett på et plaster hvis det trengs.

8.     Bruk eldonsticks eller tannpirkere til å røre sammen blod og reagenser på kortet. Husk at du må bruke en for hver sirkel!!

9.     La kortete ligge å tørke litt. Blås gjerne på kortet så tørker det litt fortere. Drei kortet hvert 10. sekund. Ikke stopp når du ser den første reaksjonen. D-reagerer litt seinere enn AB0.

10.  Les av resultatet på kortet, helst før det tørker helt. Og noter resultatet på eldonkortet.

11.  La kortet tørke helt og sett på plastfilm.

12.  Svar på spørsmålene under.

·       Hva skjer når blodet klumper seg sammen?

      Når blodet trekker seg sammen Koagulerer (stivner) det. Dette er spesielt farlig for blødere. Da vil de blø masse forsi blodet ikke stivner. 

·       Hvilken blodtype har du og hvilke(n) genotype(r) kan du ha?

     Aleksander Jæger har A RhD positiv, og har derfor genotype AA eller A0.

·       Hvem kan du gi blod til eller motta blod fra? Blodtyper? Noen i din arbeidsgruppe?

     Han kan få blod fra A og 0 og gi til A og AB

·       Hvordan er fordelingen av blodtypene i klassen? Lag en oversikt.

     

·       Hvilken blodtype er maset vanlig i Norge? Er det slik i hele verden?

     I Norge er 0 og A mest vanlig. Det er ikke slik i hele verden. I Asia for eksempel så er A og B mest vanlig. 

13.  Spill dette spillet noen ganger. Prøv å gi rett blod til rett pasient. Husk at feil blodtype kan føre til at pasienten din dør. 

4.2 Noen enkle arvelighetsforhold hos mennesker

Teori:
I dette forsøket skal vi undersøke fordelingen hos oss selv mellom ulike type fenotyper og genotyper. Men fenotype mener vi egenskaper vi selv har og men genotyper mener vi hvilken arveanlegg (gener) man har for en egenskap. For eksempel så er BB eller Bb genotyper som begge gir brune øyne. Dette er fordi anlegg for brun farge (B) dominerer over anlegg for blå farge (b). Altså de store bokstavene betegner dominante anlegg, mens de små bokstavene betegner recessive (vikende) anlegg.


Utstyr:

• PTC-papir
• Deg selv

Fremgansmåte:

1.  Først skulle man fylle inn skjemaet for dine egne fenotyper og genotyper. Her trenger du kun deg selv.
   
   
   
   
   
2. Etter dette skulle jeg se på det "genetiske hjulet" og finne ut hvilken genotypenummer jeg har med opplysningene fra tabellen. Det "genetiske hjulet" består av seks ringer utenfor hverandre ( se bilde under). I dette forsøket skulle man følge de trinnene som passet med tabellen. Start i midten av hjulet og følg veien utover som passer dine egenskaper og genotyper. Her hadde jeg nr.36                                                            
3. For at vis kal klare å skille de like nummerne man får ut fra det "genetiske hjulet", kan vi utvide forsøket med noen flere egenskaper. Her trenger du PTC-papir (fenyltiokarbamid).                                      
4. Hvis jeg fortsatt hadde helt likt arveanlegg kunne jeg utvide tabellen igjen, men jeg hadde fått 2 forskjeller så jeg trengte ikke å utvide tabellen. 

5 og 6

Er det sannsylig at to mennesker har helt lik genotype for alle egenskapene? Nei, det er det ikke. Ingen er helt like om vi ser bortifra eneggede tvillinger eller kloner. Eneggede tvillinger er i utgangspunktet helt genetisk like fordi de stammer fra samme eggcelle. Det er umulig å se forkjell på de i DNA-profilen, altså fingeravtrykket. Det har vist seg at det kan oppstå små ulikheter i genene i løpet av fosterutviklingen. Det kan komme til uttrykk ved at den ene eneggede tvillingen kan rammes av arvelig sykdom, mens den andre går fri. Ved en slik hendelse forklarer vi den slik: I enkelte tilfeller kan DNA-et bli kjemisk midifisert ved at det for eksempel legges til en metylgruppe på cytosin. Cytosin er en av de fire basene som danner DNA-molekylet. Dette kalles preging og har stor betydning for genenes funksjon. Preging har mange i mange tilfeller vist til å føre til genetiske sykdommer som bare kan brytes ut hos den ene tvillingen. Vi sier også at miljøet har en avgjørende faktor i likhet med arv, når det gjelder å poonå de samme egenskapene. F.eks så selv om kloner har helt lik genotype, vil de fremdeles ikke få samme egenskaper som orginalen. Det er viktig å huske at kloning ikker er tillatt i Norge. I USA er det heller ikke tillatt å ta i bruk statlige midler til å klone et annet menneske, imens enkelte afrikanske land ikke har noe regler når det gjelder kloning.

Måling av radioaktivitet - dosimeter

Hensikt:

Lære mer om radioaktivitet og stråling ved bruk av radioaktive steiner. Kunne bruke et dosimeter for å måle stråledoser.

Følgende utstyr ble brukt:

- Dosimeter (Radex 1706)

- Radioaktive steiner (Orthitt, Euxenitt og Raudberg)
- Naturfagsbok og notatblokk

Oppgaver teori:

1. Finn fakta om de tre radioaktive isotopene Strontium-90, Americum-241 og Cesium-137.

Strontium-90

Er et radioaktivt isotop av Strontium. Har en halveringstid på 29 år og brukes hovedsaklig i medisinsk behandling. Brukes til radioaktiv terapi ved behandling av enkelte typer kreft knyttet til knokler og skjelett. Fordi stoffet kan generere mye varme, kan det også brukes som erstatning for plutonium i kjernekraftverk. Strontium-90 sender ut betastråling og har en biologisk halveringstid på gjennomsnittlig 18 år.

Kilder: http://en.wikipedia.org/wiki/Strontium-90

Americum-241

Americum finnes ikke i naturen, men fremstilles kunstig ved nøytron-bombardement av plutonium. Den radioaktive isotopen am-241 brukes for å måle glassruters tykkelse, og som strålekilde i røykvarslere. En ionisk røykvarsler består av en radioaktiv kilde som ligger inne i et ionkammer. Siden strålingen ioniserer luften i kammeret blir det generert elektrisk strøm. Hvis røykpartikler kommer inn i kammeret, reduseres strømmen og alarmen går. Stoffet sender ut alfa-stråling (og gamma), men i svært små mengder og utgjør derfor en svært liten helserisiko. Halveringstiden er på 433 dager, den biologiske halveringstiden i lever er på 20 år og 50 år i ben.
Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Americium

Cesium-137
Er et radioaktivt isotop av Cesium som ofte er et resultat av fusjon av uranium. Har en halveringstid på rundt 30 år og forekommer ofte i atomreaktorer og i atomvåpen. Er et av de mest problematiske radioaktive stoffene siden det sprer seg hurtig og høy vannløselighet. Har også flere praktiske bruksområder i små doser ved industri og medisinsk behandling av kreft. Sender ut betastråling. Stoffet kan være svært skadelig for vitale organer i kroppen ved store mengder. Den biologiske halveringstiden er på tre måneder.
Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/Caesium-137

Illustrasjon av alfa-, beta- og gammastråling.

2. Fysisk halveringstid er tiden som går før halvparten av atomkjernene i det radioaktive stoffet er omdannet til andre atomkjerner. Mengden og intensiteten fra strålingen er dermed halvert.

Biologisk halveringstid er tiden det tar før halvparten av konsentrasjonen av stoffet er utskilt fra kroppen. Denne tiden er avhengig av fysiologiske faktorer.

3. Undersøkelser viser at små barn er to til tre ganger mer sensitive for radioaktiv stråling enn voksne. Forskere har ikke kommet frem til en fastsatt konklusjon, men begrunner resultatene ved at barnas kropp og organer ikke er ferdig utviklet. Dette gjør barn mer skjøre og sårbare for stråling.

4. Under ligger en bruksanvisning for dosimeteret Radex 1706 vedlagt. Manualen er utarbeidet av Daniel Dutta, i samarbeid med resten av gruppa.

RD1706

Dette er et dosimeter av typen RADEX 1706. 

Stor knapp til høyre: A

Liten knapp nede til venstre: B

Liten knapp over B: C

Batteriikon: Batterilevetid som er igjen

µSv / h: Hvilken måleenhet som brukes

0.30: Terskelsignal. Enheten lager lyd dersom signalet blir høyere enn dette tallet

Stort tall i midten: Mengden radioaktivitet oppgitt i µSv

INNHOLD

1. Power

 1.1: Knappen

2. Menu

 2.1: Åpne / Lukke menyen

 2.2: Inni menyen

 2.3: Units

 2.4: Levels

 2.5: Setup

   2.5.1: Backlight

   2.5.2: Audio

3. Måling

 3.1: Starte å måle

 3.2: Under måling

 3.3: Etter måling

1. POWER

1.1: KNAPPEN

For å skru på dosimeteret trykk på A.

For å skru av dosimeteret hold inne A.

2. MENU

2.1: ÅPNE / LUKKE MENYEN

For å åpne menyen; trykk på C

For å gå ut av menyen; trykk på A

2.2: INNI MENYEN

For å gå tilbake trykk på A

Naviger nedover med B

Velg alternativ med C

2.3: UNITS

Velg µSv / h (Mikro-Sievert / time) - Dette er standardmåleenheten

2.4: LEVELS

Du kan velge hvor kraftig terskelstyrken skal være. Hvis mengden radioaktivitet går over dette tallet vil dosimeteret lage en pipelyd.

2.5: SETUP

2.5.1: BACKLIGHT

Skru bakgrunnslys av eller på

2.5.2: AUDIO

Skru pipelyden til høyt, lavt eller av.

3. MÅLING

3.1: STARTE Å MÅLE

Den starter automatisk. Ingen grunn til panikk

3.2: UNDER MÅLING

Vent til at alle 4 Ba'ene til venstre er ferdig, dermed har enheten kalibrert seg.

3.3: ETTER MÅLING

Det store tallet i midten indikerer hvor mye µSv / h som er i lufta. Dette er basert på gjennomsnittet i løpet av kalibreringstiden.

Målinger:

Her er resultatene av målingene av de radioaktive steinene Orthitt, Euxenitt og Raudberg. Alt er oppgitt i mikrosievert (µSv/t).

Orthitt: 0,58 µSv/t

Er et av de vanligste mineralene i norske pegmitt-ganger og kan forekomme i store mengder i krystaller på over 100 kilo. Kan inneholde 0-3% uran eller thorium. Har høyest utslag av de tre prøvene.

Raudberg: 0,25 µSv/t

Består av mørk sideritt med noe metallisk hematitt. Forekommer ved Ulefoss i Telemark med smeltemasser i jordskorpen. Er kun svakt radioaktiv.

Euxenitt: 0,26 µSv/t

Et svart blankt material som ofte forekommer i norske granitt-pegmanitter, spesielt i Agderfylkene. Inneholder vanligvis betydelige mengder uran og thorium (opptil 10% av vekt) og finnes i flere kilo tunge klumper. 

Bakgrunnsstråling:

Inne: 0,20 µSv/t

Ute: 0,21 µSv/t


Konklusjon:
Om man blir utsatt for stråling fra disse radioaktive kildene utgjør det ingen fare på kort sikt, målingene er generelt sett veldig lave. Likevel vil Orthitt (også kalt Allanitt) utgjøre størst risiko over lenger tid grunnet den største gjennomsnittlige stråledosen.

Balgrunnsstrålingen var nærmest uforandret inne som ute. Mulig dette har noe med at vi befant oss i en bygning laget av et materiale som kan redusere strålingen innendørs (selv om det her ofte er flere potensielle strålingskilder). Ellers var den gjennomsnittlige strålingen som forventet, og bekrefter det faktum at vi omgir oss med radioaktiv stråling hver dag.


Feilkilder:
Mulige feilkilder kan være ujevn måling, feil eller unøyaktig utstyr/dosimeter, samt andre radioaktive kilder som kan gi effekt på resultatet. Spesielt gjelder dette ved de individuelle målingene av steinene.

Fordypningsoppgave

Her er innholdet i fremføringen min

Hva er suksesjon?
Primær suksesjon
Sekundær seksesjon
Pionerfasen
Konsolideringsfasen
Klimaksfasen
Undersøke et økosystem
Vurdere hvor i suksesjonsfasen
Konklusjon
Kilder

3.3 Halveringstid med terningkast

Hensikt:Det var å simulere halveringstiden til et radioaktivt stoff ved bruk av terninger. 


Utstyr:

• En plast kopp

• 20 terninger

• Et sted å skrive ned resultatene. (Excel)

Fagstoff:Når vi skal finne ut halveringstiden til et radioaktivt stoff regner vi ut sannsynligheten for at de radioaktive atomkjernene blir spaltet i løpet av et visst tidsrom. Halveringstiden er den tiden det tar før halvparten av atomkjernen (i det radioaktive stoffet) er omdannet til andre atomkjerner. Noen stoffer han lengre eller kortere levetid enn andre stoffer.


Energien som frigjøres i form av radioaktiv stråling blir delt inn i 3 grupper:

Alfastråling: Den kommer i fra heliumskjernen. Noen astabile atomkjerner sender ut partikler som består av 2 nøytroner og 2 protoner. Denne strålingstypen blir kalt alfastråling. Når atomkjernen sender ut alfastråling, vil de nye atomkjernene inneholde to protoner mindre. Det er dannet et nytt grunnstoff med to prontoner og to nøytroner mindre (F.eks sender uran-238 ut alfastråling og blir til thorium-234). 

Betastråling: Det er elektroner. Det har vi når atomkjernen sender ut elektroner med stor fart. Nøytron i atomkjernen blir omdannet til et elektron og et proton. Elektronet forlater atomkjernen med veldig stor fart, mens protonet blir værende. Fordi kjernen nå inneholder et proton mer er det dannet et nytt grunnstoff (F.eks når den ustabile karbon-14-isotopen blir omdannet til nitrogen-14).

Gammastråling: Det er elektromagnetisk stråling som består av energirike fotoner. Energien i fotonene er en form for "overskuddsenergi" som atomkjernene frigjør etter å ha sendt ut alft- eller beta-stråling. Energien til gammafotonene er mange tusen ganger større enn energien til røntgenfotonene og flere hundre tusen ganger større enn energien til fotonene i synlig lys. 

Fremgangsmåte:
Først lager man en tabell med 5 serier. Så kaster du alle de 20 terningene 10 ganger i hver serie. Til sammen blir det 100 kast. En sekser på terningen tilsvarer en spaltning av en atomkjerne. Da derfor bort terningene du får 6'er på i hvert kast og skriv ned i tabellen hvor mange ikke-seksere du har igjen.

Terningene kastes ca en gang i minuttet, 100 ganger etter at vi har kastet alle terningene. Y-aksen er antall terninger/radioaktivt stoff og x-aksen er antall minutter.

Feilkilder:
For å få et mest mulig nøyaktig resultat, så er det viktig at terningene kastes slik at utfallet er helt tilfeldig. Det vil si at terningene ikke detter ed fra bordet eller blir tulla med. Det er også viktig å være nøyaktig ved avlesningen for å få et mest mulig nøyaktig resultat.


Konklusjon:
Vi kan bruke terninger og terningskast for å finne ut halveringstiden til et radioaktivt stoff, fordi som å få en 6'er på terningen, har stoffet en viss sannsynlighet for at atomkjernen spaltes og det sendet ut stråling. Jo flere kast vi kaster med terningene, jo sikrere og mer presist gjennomsnitt får vi. Alle radioaktive stoffer har en havleringstid og denne kan være forskjellig. Alt fra 3 døgn til 4000 år.

Hvis vi tenker oss at terningene kastes en gang i minuttet, vil halveringstiden på mitt forsøk være 3.5 minutt.

2.3 Stjernehimmel

Hensikt: 
Observere stjernehimmelen og se hvordan stjernene beveger seg


Utstyr:
- Egne øyne
-Stjernehimmel
-En app for å se stjernene


Fagstoff:

En stjerne er en stor glødende gasskule i verdensrommet som stråler fordi den produserer energi ved fusjoner i sentralområdene. På grunn av den høye temperaturen i stjernens kjerne skjer det en fusjon, altså en sammensmeltning av hydrogenkjernen. Stjernene ligger ofte samlet i galakser og "våres" galakse heter Melkeveien.  

En stjerne dannes ved at en støv- og gassky trekker seg sammen på grunn av deres egen tyngdekraft. Ved sammentrekningen varmes skyene opp. Temperaturen blir til slutt så høy (Ca 10 mill °C. ) at kjerneraksjoner finner sted. Da slutter skyene å trekke seg sammen og det er blitt dannet en stjerne. 

En stjernes levetid avhengir av massen. Tunge stjerner vil brenne sitt hydrogen fortere, og vil da dø fort. Derfor er også prosessen der en stjerne dør forskjellig ut ifra størrelsen og massen til stjernen. Vi deler det opp i tre typer: liten stjerne (0,5 solmasse), middels stjerne (0,5-15 solmasser) og stor stjerne (over 15 solmasser). 

Forskere har forsket så stjernener i mange år og har funnet ut ulike metoder som forteller oss om avstanden til stjernen, temperaturen, bevegelsen og kjemiske sammensetninger. 
Selvom det vi ikke ser det så beveger stjernene seg. De kan bevege seg mot oss, fra oss, rundt sin egen akse og i bane med flere andre stjerner. For å se hvor en stjerne beveger seg kan vi bruke dopplereffekten som er en god metode å bruke. Den går ut på at en stjernes bølgelengde er kortere når den beveger seg mot jorden, og lengre når den beveger seg vekk fra jorden. 


Fremgansmåte:
-Finne forskjellige stjernebilder
-Se om stjernene forflytter seg over tid
-Se om enkelte stjerner har forskjellige farger


Hypotese:
Jeg tror stjernene beveger seg under det tidsrommet jeg observerer de på. 


Resultater:

Det første jeg skulle gjøre var å lokalisere Karlsvogna. Den består av sju stjerner hvor den siste er en dobbelstjerne som har navnene Mizar og Alcor. Jeg fant Karlsvogna, men klarte ikke å se dobbelstjernene siden jeg ikke brukte kikkert. 

Den andre punktet på lista var å finne Polarstjerna. Det er den siste stjerna i halen på lillebjørn. 

Så i det tredje punktet så skulle jeg se hvordan Karlsvogna og Polarstjerna var plassert i forhold til meg. Da observerte jeg ved bruk at appen på mobilen, ventet et par timer og observerte igjen. Når jeg skulle observere siste gangen fant jeg ut at appen ikke fungerte som den skulle, men viste fra det jeg har lært at de hadde beveget seg i forhold til meg. Årsaken til at de har forflyttet seg er fordi jorda roterer rundt sin egen akse, og fordi stjernene og andre ting i unvierset beveger seg. Stjernebildet vil da bli forskjellig ut ifra hvor du observerer det fra. Stjernebildene vil se ulike ut ifra nord, sør, øst og vest, men det er fortsatt de samme stjernebildene og stjernene. Vi som observerer fra den nordlige halvkule, vil se at stjernene beveger seg rundt polarstjernen, men stjernebildene beveger seg ulikt ut ifra hvor du er. 

Det fjerde punktet på lista var å finne Kassiopeia. Dette kunne jeg finne ved å se fra hanken på Karlsvogna til Polarstjerna og videre gjennom denne. 

Neste punkt var å lokalisere Andromedagalaksen. Denne finner man hvis man fortsetter videre gjennom Kassiopeia. Dette er den eneste galaksen vi kan se med det blotte øyet fra den nordlige halvkule. Altså den eneste vi kan se utenfor vår egen galakse, Melkeveisystemet. Se etter stjernebildet Pagasus. Finn den andre stjerna i hanken i Pegasus, like over denne er Andromedagalaksen. 

Så skulle jeg finne stjernebildet Svanen. Denne fant jeg ikke ved å bruke appen, dette kan være fordi appen ikke fungerte. 

Neste punkt var å finne stjernebildet Orion, hvis man observerte på vinteren. Her skulle vi også se om de to stjernene Betelgeuse og Rigel hadde forskjellige farger og hvorfor de hadde det. Dette klarte jeg ikke å se ved bruk av appen. Men med bakgrunn for hva jeg har lært så har de har forkjellige farger, og grunnen til dette er at temperaturforkjellene i stjernen skaper forkjellige farger. 

Like under Orions belte finner du Orions sverd. Det er her det i dag dannes stjerner. 

Det siste jeg skulle gjøre var å finne Sirius. Den ligger nede til venstre for Orion. Dette er himmelens mest lyststerke stjerne sett bort ifra sola. 

Feilkilder:

Her er det en del feilkilder som kan oppstå.

Den kvelden jeg gjorde forsøket var det ikke stjerneklart ute så jeg måtte kun følge appen. Dette gjorde det mer vanskelig å finne ut om svarene jeg fikk var riktige eller ikke når jeg ikke kunne se det selv ute. Når jeg senere skulle finne ut om Karlsvogna og Polarsterna hadde flyttet på seg viste appen endringer som var urealistiske. Det var da jeg skjønte at den ikke fungerte riktig. 

En anne feilkilde kan også være at jeg ser på feil kilder fordi jeg ikke står på samme sted når jeg observerer andre gangen. Det er også vanskelig å se alt med egne øyne, så det er en fordel å bruke en kikkert også. 

Kilder:

https://snl.no/stjerne

http://katrinenaturfag.blogspot.no/2014/01/forsk-23-stjernehimmelen.html

Naturfagsboka