4.2 Noen enkle arvelighetsforhold hos mennesker

Teori:
I dette forsøket skal vi undersøke fordelingen hos oss selv mellom ulike type fenotyper og genotyper. Men fenotype mener vi egenskaper vi selv har og men genotyper mener vi hvilken arveanlegg (gener) man har for en egenskap. For eksempel så er BB eller Bb genotyper som begge gir brune øyne. Dette er fordi anlegg for brun farge (B) dominerer over anlegg for blå farge (b). Altså de store bokstavene betegner dominante anlegg, mens de små bokstavene betegner recessive (vikende) anlegg.


Utstyr:

• PTC-papir
• Deg selv

Fremgansmåte:

1.  Først skulle man fylle inn skjemaet for dine egne fenotyper og genotyper. Her trenger du kun deg selv.
   
   
   
   
   
2. Etter dette skulle jeg se på det "genetiske hjulet" og finne ut hvilken genotypenummer jeg har med opplysningene fra tabellen. Det "genetiske hjulet" består av seks ringer utenfor hverandre ( se bilde under). I dette forsøket skulle man følge de trinnene som passet med tabellen. Start i midten av hjulet og følg veien utover som passer dine egenskaper og genotyper. Her hadde jeg nr.36                                                            
3. For at vis kal klare å skille de like nummerne man får ut fra det "genetiske hjulet", kan vi utvide forsøket med noen flere egenskaper. Her trenger du PTC-papir (fenyltiokarbamid).                                      
4. Hvis jeg fortsatt hadde helt likt arveanlegg kunne jeg utvide tabellen igjen, men jeg hadde fått 2 forskjeller så jeg trengte ikke å utvide tabellen. 

5 og 6

Er det sannsylig at to mennesker har helt lik genotype for alle egenskapene? Nei, det er det ikke. Ingen er helt like om vi ser bortifra eneggede tvillinger eller kloner. Eneggede tvillinger er i utgangspunktet helt genetisk like fordi de stammer fra samme eggcelle. Det er umulig å se forkjell på de i DNA-profilen, altså fingeravtrykket. Det har vist seg at det kan oppstå små ulikheter i genene i løpet av fosterutviklingen. Det kan komme til uttrykk ved at den ene eneggede tvillingen kan rammes av arvelig sykdom, mens den andre går fri. Ved en slik hendelse forklarer vi den slik: I enkelte tilfeller kan DNA-et bli kjemisk midifisert ved at det for eksempel legges til en metylgruppe på cytosin. Cytosin er en av de fire basene som danner DNA-molekylet. Dette kalles preging og har stor betydning for genenes funksjon. Preging har mange i mange tilfeller vist til å føre til genetiske sykdommer som bare kan brytes ut hos den ene tvillingen. Vi sier også at miljøet har en avgjørende faktor i likhet med arv, når det gjelder å poonå de samme egenskapene. F.eks så selv om kloner har helt lik genotype, vil de fremdeles ikke få samme egenskaper som orginalen. Det er viktig å huske at kloning ikker er tillatt i Norge. I USA er det heller ikke tillatt å ta i bruk statlige midler til å klone et annet menneske, imens enkelte afrikanske land ikke har noe regler når det gjelder kloning.