Bestemelse av blodtype med ELDON-kort

Utstyr:

• Eldonkort
• Desinfeksjonsserviett
• Blodlandsett
• 4 Eldonsticks/tannpirkere
• Dråpeteller
• Engangssprøyte
• Plaster
• Klorin
• Liten plastpose

Før du begynner:

• Les hele fremgansmåten nøye før du begynner. For å få best og mest nøyaktig resultater er det viktig at du er nøyaktig i arbeidet
• Ikka la andre kome i kontatk med ditt blod. Kast alt i den posen du har fått
• Dersom du er bløder elelr går på blodfortynende, bør du ikke gjøre denne øvelsen
• Kontroler at Eldonkortet er intakt for du begynner. Det skal ha farget flekk i hvert felt og flekkene skal være omtrent like store
• En Eldonstick skal kun brukes i et felt!
• Ikke prøv blodlansetten før du skal ha blodprøven. Virker kun en gang
• Vask hendene grundig med såpe før du begynner

Fremgangsmåte:

1.     Finn fram alt utstyret du trenger og vask hendene grundig.

2.     Skriv ned personalia på eldonkortet.

3.     Drypp en liten dråpe vann i hver av sirklene, bruk dråpeteller eller en engangssprøyte. Ikke kom i kontakt med Eldonkortet.

4.     Rens fingeren med en steril serviett eller sprit.

5.     Klem venstre lillefinger mellom tommelfingeren og langfingeren slik at det kommer blod til fingertuppen. Bruk blodlansetten til å stikke hull på fingeren din.

6.     Drypp en dråpe blod i hver av sirklene på eldonkortet. Ikke kom i kontakt med kortet.

7.     Tørk fingeren med litt bomull eller papir. Sett på et plaster hvis det trengs.

8.     Bruk eldonsticks eller tannpirkere til å røre sammen blod og reagenser på kortet. Husk at du må bruke en for hver sirkel!!

9.     La kortete ligge å tørke litt. Blås gjerne på kortet så tørker det litt fortere. Drei kortet hvert 10. sekund. Ikke stopp når du ser den første reaksjonen. D-reagerer litt seinere enn AB0.

10.  Les av resultatet på kortet, helst før det tørker helt. Og noter resultatet på eldonkortet.

11.  La kortet tørke helt og sett på plastfilm.

12.  Svar på spørsmålene under.

·       Hva skjer når blodet klumper seg sammen?

      Når blodet trekker seg sammen Koagulerer (stivner) det. Dette er spesielt farlig for blødere. Da vil de blø masse forsi blodet ikke stivner. 

·       Hvilken blodtype har du og hvilke(n) genotype(r) kan du ha?

     Aleksander Jæger har A RhD positiv, og har derfor genotype AA eller A0.

·       Hvem kan du gi blod til eller motta blod fra? Blodtyper? Noen i din arbeidsgruppe?

     Han kan få blod fra A og 0 og gi til A og AB

·       Hvordan er fordelingen av blodtypene i klassen? Lag en oversikt.

     

·       Hvilken blodtype er maset vanlig i Norge? Er det slik i hele verden?

     I Norge er 0 og A mest vanlig. Det er ikke slik i hele verden. I Asia for eksempel så er A og B mest vanlig. 

13.  Spill dette spillet noen ganger. Prøv å gi rett blod til rett pasient. Husk at feil blodtype kan føre til at pasienten din dør. 

4.2 Noen enkle arvelighetsforhold hos mennesker

Teori:
I dette forsøket skal vi undersøke fordelingen hos oss selv mellom ulike type fenotyper og genotyper. Men fenotype mener vi egenskaper vi selv har og men genotyper mener vi hvilken arveanlegg (gener) man har for en egenskap. For eksempel så er BB eller Bb genotyper som begge gir brune øyne. Dette er fordi anlegg for brun farge (B) dominerer over anlegg for blå farge (b). Altså de store bokstavene betegner dominante anlegg, mens de små bokstavene betegner recessive (vikende) anlegg.


Utstyr:

• PTC-papir
• Deg selv

Fremgansmåte:

1.  Først skulle man fylle inn skjemaet for dine egne fenotyper og genotyper. Her trenger du kun deg selv.
   
   
   
   
   
2. Etter dette skulle jeg se på det "genetiske hjulet" og finne ut hvilken genotypenummer jeg har med opplysningene fra tabellen. Det "genetiske hjulet" består av seks ringer utenfor hverandre ( se bilde under). I dette forsøket skulle man følge de trinnene som passet med tabellen. Start i midten av hjulet og følg veien utover som passer dine egenskaper og genotyper. Her hadde jeg nr.36                                                            
3. For at vis kal klare å skille de like nummerne man får ut fra det "genetiske hjulet", kan vi utvide forsøket med noen flere egenskaper. Her trenger du PTC-papir (fenyltiokarbamid).                                      
4. Hvis jeg fortsatt hadde helt likt arveanlegg kunne jeg utvide tabellen igjen, men jeg hadde fått 2 forskjeller så jeg trengte ikke å utvide tabellen. 

5 og 6

Er det sannsylig at to mennesker har helt lik genotype for alle egenskapene? Nei, det er det ikke. Ingen er helt like om vi ser bortifra eneggede tvillinger eller kloner. Eneggede tvillinger er i utgangspunktet helt genetisk like fordi de stammer fra samme eggcelle. Det er umulig å se forkjell på de i DNA-profilen, altså fingeravtrykket. Det har vist seg at det kan oppstå små ulikheter i genene i løpet av fosterutviklingen. Det kan komme til uttrykk ved at den ene eneggede tvillingen kan rammes av arvelig sykdom, mens den andre går fri. Ved en slik hendelse forklarer vi den slik: I enkelte tilfeller kan DNA-et bli kjemisk midifisert ved at det for eksempel legges til en metylgruppe på cytosin. Cytosin er en av de fire basene som danner DNA-molekylet. Dette kalles preging og har stor betydning for genenes funksjon. Preging har mange i mange tilfeller vist til å føre til genetiske sykdommer som bare kan brytes ut hos den ene tvillingen. Vi sier også at miljøet har en avgjørende faktor i likhet med arv, når det gjelder å poonå de samme egenskapene. F.eks så selv om kloner har helt lik genotype, vil de fremdeles ikke få samme egenskaper som orginalen. Det er viktig å huske at kloning ikker er tillatt i Norge. I USA er det heller ikke tillatt å ta i bruk statlige midler til å klone et annet menneske, imens enkelte afrikanske land ikke har noe regler når det gjelder kloning.